Grip tak i livet!

Kan du selv gi deg frihet til å gjøre valg som er bra for deg selv?
Her kan du lytte til teksten

Griper du tak i livet ditt?

Det er viktig å gripe tak i sitt eget liv, det er tross alt nå du lever. Jeg ser deg for meg, du er en kvinne eller mann som har vanskelig for å stå opp for deg selv, du gjør de tingene som du tror er forventet av deg fra andre. Fra de som er rundt deg, partner, barn, kollegaer, sjefen. Du tenker at bare du er snill pike/gutt, så kommer alle de andre til å få det bra. Du står faktisk på hele døgnet for at de rundt deg skal ha det bra. Og det er jo bra, det er fint at vi står på for hverandre, men står du på så mye for de rundt deg at du selv blir visket ut? At du gjør deg selv usynlig?

Å gjøre noe for deg selv

Når gjorde du sist noe for deg selv?

Er det noe du kan ha lyst til å studere, men ikke tør å starte opp med? Kanskje skylder du på tiden, og tenker at du kan gjøre det siden.

Kanskje sitter du fast i en jobb som du er dritt lei, men som gir deg masse trygghet og du blir, istedet for å leve drømmen om noe nytt.

Kanskje er det en hobby du har lyst til å begynne med, så skylder du igjen på tiden, og lar lysten og hobbyen ligge.

Kanskje har du lyst til å gå på teater eller kino, museer og utstillinger, men du har ingen å gå med, så du lar det også ligge.

Kanskje lot du være å bli med på julebordet fordi du er engstelig for hvordan du vil ta deg ut sammen med de andre?

Det er så mangt som vi kan la gå fra oss fordi vi skylder på dårlig tid, mer enn nok annet å gjøre, og av hensyn til familien så kan jeg ikke gjøre det jeg egentlig kunne hatt lyst til.

Hva tror du skjer med deg når du hele tiden legger dine egne behov til side og bare går rundt og tar hensyn til andres behov?

Med gjensidig respekt for hverandres behov i dette livet, bør det være rom for at begge to i et samliv skal kunne få rom til å utvikle seg selv og sine talenter. Samtidig kunne ha det godt med hverandre og barna.

Når du kjenner lysten til å gjøre noe, kanskje du har sterk lyst til å tegne og male, og ikke lar denne lysten bli til virkelighet, men hele tiden dytter den ned, blir du sliten. Du bruker mye energi på å holde tilbake den skapende og livgivende energien. Den energien som faktisk er deg. Som barn fikk du kanskje lov til å utfolde deg, gjøre de kreative tingene som du hadde lyst på. Kanskje tegnet og malte du en del, eller kanskje du danset, eller du sang, eller du spilte et eller annet instrument? Men nå i voksen alder legger du lokk på alt dette fordi du har en fast jobb, du har en familie, du er sliten etter jobb, du har liksom ikke pusterom til å ta frem det kreative og lystbetonte som du gjorde når du var barn.

Min teori om å legge lokk på og hva det kan føre til

Bildet er tatt av kalhh fra Pixabay
Å legge lokk på sitt egentlige jeg blir som å sitte i bur, du mister friheten til å være den du er.

Jeg har en teori, jeg vet ikke om den er knyttet opp til noe forskning, men jeg tror at når et menneske legger lokk på sitt egentlige jeg, så blir det mennesket slitent, utbrent, deprimert og får kanskje angst. Om ikke alt på en gang, så noe av dette. Det å hele tiden skyve sitt egentlige jeg unna for å tilfredstille andres ønsker og behov er selvdestruktivt. For å leve et sunt og godt liv tror jeg at det er viktig å finne en balanse mellom å gjøre noe godt for andre, som også naturligvis springer ut av lyst til å for eksempel skape et godt hjem, skape en god rolle på jobb o.s.v. og å sette av tid til å utfolde seg selv i en interesse som kanskje kan være noe kreativt. Jeg tenker at så lenge du har lyst til det du gjør, da blir du ikke negativt sliten, men heller positivt sliten og fornøyd.

Lenka under er en lenke til en artikkel av Per Fuggeli om frihet. Interessent lesing, og underbygger min teori.

http://folk.uio.no/pfugelli/artikler/helsens_grunnstoff.pdf

Så hva er grunnen til at du ikke gir deg selv det du vet at du har godt av? Jeg tror noe av svaret ligger i sitatet under.

Hvordan vi formes i støpeskjeen

Julia Cameron er kjent for sine bøker om kreativitet, det å få frem hvem du egentlig er. “The Artist way” er den mest kjente boken. Du kan lese mer om henne her: https://en.wikipedia.org/wiki/Julia_Cameron

Sitat:

“Most of us are not raised to actively encounter our destiny. We may not know that we have one. As children, we are seldom told we have a place in life that is uniquely ours alone. Instead, we are encouraged to believe that our life should somehow fulfill the expectations of others, that we will (or should) find our satisfactions as they have found theirs. Rather than being taugh to ask ourselves who we are, we are schooled to ask others. We are, in effect, trained to listen to others’ versions of ourselves. We are brought up in our life as told to us by someone else! When we survey our lives, seeking to fulfill our creativity, we often see we had a dream that went glimmering because we believed, and those around us believed, that the dream was beyond our reach. Many of us would have been, or at least might have been, done, tried something, if…

If we had known who we really were.”

― Julia Cameron (https://www.goodreads.com/author/quotes/13229.Julia_Cameron)

Norsk oversettelse fra google translate

”De fleste av oss er ikke oppdratt til å møte vår skjebne aktivt. Vi vet kanskje ikke at vi har en. Som barn blir vi sjelden fortalt at vi har et sted i livet som er unikt vårt alene. I stedet blir vi oppfordret til å tro at livet vårt på en eller annen måte skal oppfylle andres forventninger, at vi burde finne vår tilfredshet slik de har funnet deres. I stedet for å spørre oss selv hvem vi er, blir vi skolert til å spørre andre. Vi er faktisk trent til å lytte til andres versjoner av oss selv. Vi blir oppvokst i livet vårt slik det er fortalt oss av noen andre! Når vi kartlegger livene våre og prøver å oppfylle vår kreativitet, ser vi ofte at vi hadde en glitrende drøm som forsvant fordi vi trodde, og de rundt oss trodde, at drømmen var utenfor vår rekkevidde. Mange av oss ville levd drømmen, eller i det minste kanskje gjort noe, prøvd noe, hvis ...
Hvis vi hadde visst hvem vi egentlig var. ”
- Julia Cameron

Oppdratt til frihet eller….

Bildet er tatt av Hundefan fra Pixabay

Hva er du oppdratt til? Er du oppdratt til å tenke, føle og gjøre ting slik du ønsker det? Eller er du oppdratt til å være i A4 tilværelsen, hvor du tilpasser deg systemet og det andre mener er best for deg?

Valg

Det kan jo være at du faktisk velger å være i A4, kanskje du faktisk har lyst til å være der, da er det jo greit, hvis det er det du synes gir deg det beste her i livet. Så kan det være at du ønsker å stå opp for deg selv, utfordre deg selv, for du vet at dypt inne i deg ligger det noe som ikke har fått lov til å utfolde seg. Og det er ditt valg. Enten velger du det ene, det andre eller kanskje begge deler. Og husk at bare valget kommer fra deg selv, ditt indre, så vil valget du gjør alltid være riktig for deg!

Forfatter av innlegget:

Eli Brager

Hei, det er jeg som har skrevet dette innlegget, og jeg er Gestaltterapeut og liker å hjelpe mennesker som trenger å snakke med en terapeut om sine utfordringer. Du som har lest dette og som tenker at du kanskje kunne trenge å snakke med noen, er hjertelig velkommen til å ta kontakt. Da kan du kontakte meg på skjemaet under.For å finne ut litt mer om hva Gestaltterapi er, kan du lese mer her og se filmene. Du kan også gå inn på Norsk Gestaltterapeutisk forening.


Du er unik!
Del gjerne artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *