Hvordan står det til med observasjonsevnen?

Er du tilstede der du er og ser hva som skjer rundt deg og i deg?

Hvor mye observerer du av det som skjer rundt deg? Når du kjører bil eller beveger deg i trafikken må du jo være observang, slik at du ikke koliderer eller blir påkjørt, men ellers? Når du sitter på trikken, toget, bussen, ser du rundt deg og observerer medpassasjerene og landskapet utenfor? Eller tar du automatisk opp mobilen og surfer rundt på nettet og facebook? Hvilken verden er du i og hvilken verden velger du å befinne deg i?

Å observere og å være tilstede i det som skjer rundt deg her og nå, i det landskapet du beveger deg i er viktig for tilstedeværelse. Det er viktig å få med seg ting som skjer der du er. Nå nærmer det seg starten på fotokurset og jeg merker at jeg er spent, det står 37 interesserte på arrangementet. Så jeg observerer at jeg er spent og at jeg gleder meg til det. Den spenningen observerer jeg i meg selv. For å ta bilder som gir en klang i sjela til deg selv og til den som ser bildet, er det viktig å observere. Akkurat nå sitter jeg ute på hytta og skriver disse linjene, og jeg observerer at humlene surrer rundt på noen blomster, jeg kjenner at det blåser litt og hører suset i trærne og jeg veksler noen ord med kona, kjenner smaken av aprikossyltetøy som jeg hadde på brødskiva, observerer at hundene ligger pent ved føttene våres. Jeg observerer både det som skjer inni meg og det som skjer utenfor meg.

Å øve seg på å observere

På gestaltterapistudiet gjorde vi mange øvelser, blant annet skulle vi være observatører. Vi var da tre stykker på gruppa, en som skulle være terapeut, en som skulle være klient og en som skulle være observatør. Den som var observatør skulle følge med på hva terapeuten gjorde og sa, og samtidig se hva som skjedde med klienten. Jeg syntes mange ganger observatørrollen var vanskelig for det var så lett å tolke, jeg skulle bare observere akkurat det som skjedde. For eksempel, jeg så at terapeuten snurret en blyant mellom fingrene, jeg så at klienten fikk tårer i øynene. Å tolke hva som skjedde skulle jeg ikke gjøre. Kun observere det som skjedde, altså kun fenomenologiske observasjoner.

Naturligvis begynner vi å tolke, det er menneskelig. Når terapeuten snurrer en blyant mellom fingrene, kan jeg tolke dette som om hun er utolmodig, eller ivrig, eller at hun vil gjøre noe med den blyanten, når klienten får tårer i øynene kan jeg tolke det som hun er lei seg eller at det er lattertårer, ut fra hvordan situasjonen er ellers, gjør jeg jo tolkninger. Dette gjør vi overalt ellers også, vi ser , vi observerer og vi tolker selv om tolkningene kanskje ikke alltid stemmer med virkeligheten.

For å trene opp observasjonsevnen er det viktig at vi er bevisst på å observere. Neste gang du tar bussen, kan du da la mobilen ligge i lomma og heller begynne å studere menneskene rundt deg, landskapet utenfor, lytte til lyden av bussmotoren eller annen lyd som er i bussen. Og så kan du observere deg selv og kjenne etter på dine egne reaksjoner når det og det skjer utenfor og inni bussen. Hva gjør inntrykk på deg, hva treffer en streng inne i deg, hva berøres du av? Dette handler om tilstedeværelse. Deg i møte med dine omgivelser. Dine omgivelser i møte med deg.

Når jeg la merke til denne mannen med den morsomme lua, traff det en humoristisk streng inne i meg, og jeg løftet kamera og tok bildet. I ettertid så jeg også figuren av Mikke Mus hengende i lufta bak ble bildet enda mer humoristisk. Jeg synes fremdeles bildet er artig og det frembringer humoristisk gjenklang i meg.

Bli bedre på å observere med hjelp av et kamera

Et fotoapparat, eller mobilkamera kan være gode hjelperedskaper for å trene opp observasjonsevnen. Du har kameraet for hånden, du går langs en gate i byen eller på en sti i skogen, plutselig ser du noe som rører deg, kanskje ser du en eldre mann med solhatt gå av trikken, noe slår deg ved dette og på et blunk har du tatt et bilde av mannen. En vakker blomst smiler til deg langs stien i skogen, du blir bergtatt av skjønnheten og går ned på kne, komponerer bildet og trykker på avløseren. Du har fanget et vakkert motiv som talte til deg i det du observerte den.

Her la jeg merke til teksten på veggen, “just to go outside”, og i det jeg la merke til den kom kvinnen gående. Og ja, det er bare å gå ut, selv om det er minusgrader slik det var her og fotografere det som tiltrekker deg på en eller annen måte. Ta med kamera og fang gatemiljøet, eller det miljøet som du befinner deg i.

Det er dette med å ha et åpent hjerte og et åpent sinn for det som er rundt deg, det som skjer, hendelser som påvirker deg, et menneske smiler, du smiler, et menneske gråter, du gråter. Det å bli berørt av det som er observert. Det er ganske fantastisk, en slags speiling oss mennesker i mellom eller mellom natur og menneske, dyr og menneske. Og dette kan du fange, enten som et bilde i hodet, et minne, eller du kan med kamera fange akkurat dette øyeblikket, fremkalle det og la det berøre andre mennesker også. Spennende, synes du ikke det?

 

Jeg holder altså kurs i terapeutisk fotografering, som starter mandag 3. september og går seks mandager fremover. Da vil vi gå igjennom dette og mye annet.Her er lenke til arrangementet: https://www.facebook.com/events/399431187205164/

Du kan også lese om og melde deg på kurset her: https://livsglede.bragerterapi.no/tjenester/terapeutisk-fotografering/

Har du spørsmål, så kan du enten ringe meg på 91571372 eller send meg en mail post@bragerterapi.no. 

 

 

Likte du artikkelen? Hvis du vil snakke med noen om dine utfordringer, er du velkommen til å ringe meg for en gratis for-samtale på 20 minutter (91571372), for å høre om hvordan jeg kan hjelpe deg. Eller send meg en mail på post@bragerterapi.no. Du kan også kontakte meg via kontaktskjemaet på denne siden. 

 

 

 

Del gjerne artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *