Avslutninger og begynnelser

Avslutninger, jeg grunner på ordet, hva er en avslutning? Jeg har absolutt ikke tenkt å avslutte denne bloggen, bare så du vet det. Den har blitt for god til det, men en gang i fremtiden blir den avsluttet, men ikke nå, for nå er tiden for denne bloggen. Det er viktig for meg å skrive, det gir meg en mening, jeg får uttrykt meg, og så håper jeg at det jeg skriver kan være til hjelp eller av interesse for deg som leser. Det er noe frigjørende i det å sette ord ned på papiret eller dataskjermen. Når jeg først kommer i gang så går fingrene over tastaturet nesten av seg selv, men det var ikke skriving jeg skulle snakke om, nei det var avslutninger. Hvorfor skrive om avslutninger?

Vi hadde nettopp om avslutninger denne siste skolehelgen, og det fikk meg jo til å tenke. Vi skulle skrive ned alt vi kom på av avslutninger som vi hadde vært med på i livet. Jeg fikk problemer, for jeg tenkte mest på begynnelser. For meg er en avslutning begynnelsen på noe nytt fant jeg ut der jeg satt og prøvde å skrive ned det jeg husket. Likevel har jeg opplevd sterke avslutninger, avslutninger som er endelige. Det kan være slutten på en skolegang, slutten på en jobb, slutten på et prosjekt, slutten på at barna er barn, men har blitt ungdom og så voksne, slutten på en bil jeg har vært glad i , slutten på et hus som jeg har hatt et fellesskap med i mange, mange år, slutten på et ekteskap, slutten på foreldres liv, slutten på besteforeldres liv, slutten på et sykehusopphold. Det er mange avslutninger, og det er like mange begynnelser.

Tenk det, like mange begynnelser. Avslutninger og begynnelser, to polariteter kan vi si, eller to sider av samme sak, og saken er livet. Livet består av begynnelser og avslutninger. Vi blir født og vi dør, og så er det alt som skjer midt i mellom. Vi starter på et prosjekt, arbeider med prosjektet og avslutter prosjektet. Slik holder vi på hele livet.

Vi skulle tenke på hvor gode vi er på avslutninger, jeg fikk problemer igjen, for jeg er ikke god på avslutninger, men når jeg løfter hodet og ser hva som er begynnelsen etter avslutningen, da er det greit å skulle gå videre. Nysgjerrigheten på det nye, er drivkraften for å gå videre. Det blir som å gå i fjellet, hva skjuler seg bak neste bakketopp? Og neste og neste? Det er en rød tråd igjennom et hvert menneskes liv, det ene avsnittet i livet avløses av det andre, det ene kapitlet etter det andre, og hele tiden er det en sammenheng mellom avsnittene og kapitlene. Vi kunne skrevet hver vår roman alle sammen.

I dag skriver du på et kapittel, i morgen på neste kapittel.

Så er det hvor god jeg er på avslutninger? Hvor god er du på avslutninger? Klarer du å bevege deg ut av noe for så å gå inn i noe annet? Eller er det smertefullt og vondt? Store livs endringer som uforutsette dødsfall, skilsmisser, ulykker kan være svært smertefulle å komme igjennom, men å avslutte et prosjekt på jobben kan kanskje være en lettelse. Det er forskjell på avslutninger, noen er voldsomme, andre er helt greie, og noe er til og med sånn at vi håper at det snart tar slutt fordi vi er lei det eller har lyst til å komme videre, starte med noe nytt. Derfor er det vanskelig å tegne et bilde av hvor gode vi er på avslutninger, for det avhenger av den situasjonen som skaper avslutningen.

Jeg vil heller tenke på begynnelser, hva kan vi gjøre med den situasjonen vi er i nå? Hva kan vi skape ut av den? Hvordan skal vi tråkke stien videre? Kanskje er det slik at avslutningen av en situasjon kan skape en positiv ny situasjon? Selv om det ikke synes for øyeblikket. Kanskje det staker seg frem en ny vei, en vei med nye muligheter som du kanskje ikke hadde sett for deg. Det gjelder å stille seg åpen til det som er og det som kommer, ta noen valg som kan føre til noe positivt.

Håper du som leser har nytte av det du leser, at du finner det interessent. Skriv gjerne inn en kommentar under.

 

 

Del gjerne artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *