Stengsler i livet?

Har du en indre grind som det er vanskelig å lukke opp?

Kjenner du deg lukket, har du en indre grind som er vanskelig å lukke opp? En indre grind som du er redd for å komme for nær? Et hinder som du ikke har lyst til å gjøre noe med? Du vet at det kan gjemme seg mange ting bak den lukkede grinda, det kan  være nye landskap, inspirasjon, glede, nye opplevelser, nye muligheter.

Det kan være vanskelig å stå i skyggelandet, se på grinda og lyset som er bak og ikke tørre å lukke opp. Det er så trygt og godt akkurat der du står nå. Samtidig er det noe du kjenner på, livet har blitt kjedelig, det er ikke den samme spiriten som tidligere. Du har havnet inn i noen mønstre som er vanskelig å fri seg fra. Du kjenner på at du har mer å gi, men det er vanskelig å gjøre noe med det. Du vet at du har noen hager inne i deg som ikke er dyrket ennå, noen drømmer, noen håp, noen ønsker.

Kanskje sitter du og venter på at noen skal ringe, at noen skal si til deg hva du skal gjøre, at noen ringer og tilbyr en ny jobb og et nytt liv?

Det skjer ikke, det er ikke andre som ringer til deg for å gi deg en hjelpende hånd, du må ta tak selv, se de mulighetene som du har rundt deg i ditt liv. Hvem kan du ringe for å få en endring? Hvilke mennesker i ditt nettverk kan du få hjelp av til å komme deg videre? Hva kan du gjøre selv for å åpne grinda og gå inn i din hage, den hagen som rommer så mye fargerikt, kreativt, nytenkning og optimisme? Den hagen som vokser og gror på nytt, hvor gamle ting er avsluttet og blitt igjen på den andre siden av grinda.

Av og til kan du åpne grinda og se hva som er innafor.

Det som er fint med grinder er at de kan både åpnes og lukkes. Du kan åpne å se inn i det nye ukjente landskapet, og du kan se inn i det gamle kjente landskapet. Du kan gå fra det ene landskapet til det andre frem og tilbake, åpne og lukke uten at du behøver å kutte alt det gamle, eller ta inn over deg alt det nye på en gang. Grinda kan bli en slags venn som du kan lene deg på og åpne og lukke når du vil.

Fantasireise inn i fremtiden, inn i det nye landskapet

Jeg har laget en liten fantasireise som du kan være med på hvis du vil. En øvelse for å se hva som gjemmer seg bak din grind. (Det er ikke farlig å sette i gang en fantasireise, men den kan sette i gang prosesser hos deg som det kan være lurt å bearbeide sammen med en terapeut. )

Sett deg på en stol, kjenn at du sitter godt på stolen, at beina er i gulvet, hendene hviler rolig i fanget. Ta noen dype åndedrag.

Lukk øynene, se for deg en grind, se hvor stor den er, tenk på hva slags materiale det er i grinda, er den laget av tre? Er den laget av jern? Eller noe annet? Er den lett eller tung? La det synke inn hvordan grinda er. Se det for deg at du går bort til grinda og at du vil åpne den, er det tungt å åpne den? Eller er det lett å åpne den? Se for deg at du tar i håndtaket, trykker det ned og at du åpner grinda. Du åpner den litt på gløtt, se for deg at du setter den ene foten innenfor, så den andre, kjenn etter, hvordan er det å gå innenfor grinda? Hvordan er lyset der? Er det lyst, grått eller mørkt? Regner det, eller skinner solen? Gå noen skritt innenfor og se for deg at du snur ryggen til grinda og ser inn i det nye landskapet, hva ser du? Er det godt det du ser? Er det fredfullt? Eller er det vanskelig det du ser? Er det utrygt? Hva kjenner du på når du står og ser inn på det nye landskapet? Kanskje du ser en frodig hage? Kanskje du ser noe helt annet? Ta deg tid og tenk over hva du ser. Det du ser er din opplevelse. Du står og ser innover i det nye landskapet, du tar et par skritt til siden og ser om noe endrer seg, du går tilbake til utgangspunktet, går tilbake til grinda. Du kjenner på grinda, du tar i håndtaket, du kjenner at du kan åpne grinda og gå tilbake. Du gjør det, du åpner grinda og går tilbake, og lukker den bak deg. Du går så tilbake til ditt gamle sted. Hva kjenner du på når du går tilbake til ditt gamle sted? Hvordan var det å komme tilbake etter å ha sett på det nye? Kjenn etter. Var det godt, var det vanskelig? Trekk så pusten dypt og kjenn at du sitter på stolen, at føttene er i gulvet, at du puster. Nå kan du lukke opp øynene og se deg rundt i rommet og komme tilbake til deg selv og din hverdag.

Jeg vil nå at du noterer ned det du så da du var inne på den andre siden av grinda. Hvis det dukker opp nye ting når du noterer, så skriv ned disse også. Det kan være at du kommer i berøring med dine fantasier og drømmer for fremtiden. Dette bevisstgjør hvordan du fremover ser for deg livet.

Noter også ned hvordan det var for deg å vende tilbake til det gamle kjente. Du kan lage deg en liste over begge opplevelsene, hvordan det var å se inn i det nye landskapet, og hvordan det var å vende tilbake til det gamle. Hva er trygt? Hva er utrygt? Hva tenker du og føler du på når du er på den ene og andre siden av grinda?

Legg gjerne inn en kommentar under for å si hva du tenker om denne øvelsen. Fantasireiser er en effektiv metode i gestaltterapi for å utforske, uttrykke og integrere følelser.

"The use of fantasy and visualization, creative amplification of body language, 
two-chair work, graded experiments, psychodrama and enactment can be 
very effective Gestalt therapeutic techniques to explore, express or 
integrate feelings."

Joyce, Phil. Skills in Gestalt Counselling & Psychotherapy 
(Skills in Counselling & Psychotherapy Series) (p. 240). SAGE Publications. 
Kindle Edition.

 

 

 

 

 

Del gjerne artikkelen!

3 Replies to “Stengsler i livet?”

  1. Hei. Jeg så en hvit grind,
    som var lett å åpne.
    Utenfor var det et vakkert landskap,
    strålende av sol og glede.
    Helt trygt og fredelig.
    Da jeg gikk tilbake,
    føltes det grått og innestengt.
    Jeg driver med flytting og praktisk arbeide, og det har tatt lang tid.
    Det er faktisk vakre landskap,
    og frihet i mitt liv.
    Men det er syltet ned med fornuft.
    Tidligere har alltid drømmer og lideskap ført til økonomisk og praktisk kaos.
    Så nå holder meg meg hardt i skinnet, til jeg blir ferdig.
    Det oppsto en situation da, hvor jeg hadde vært villig til å bare dra.
    For å ha en kjærlighetsaffære i Russland.
    Men mannen var passiv,
    og ba meg ikke om å komme.
    Så jeg bestemte meg for å lage en kunstutstilling i mitt hus istedenfor.
    Med en gruppe fra Europa og India.
    Og det er vanvittig spennende.
    Men det hadde vært flott og fått noe av den stemningen utenfor grinden inn i dette prosjektet.
    Jeg har god trening med visualisering, og har praktisert
    “safe place” med Kathy Guhl,
    for 24 år siden.
    Så jeg vil prøve å gjøre deres øvelse noen ganger, og se hva som skjer.
    Tusen takk.
    Med beste ønsker om gode liv,
    Fra Marit Prema

    1. Hei Marit, tusen takk for kommentar. Og takk for at du bruker øvelsen og synes den er fin. Ja, det er viktig å kunne visualisere og se for seg noe som kanskje kan bli virkelighet. Tørre å gjøre nye ting. Lykke til med utstillingen!
      Beste hilsen Eli

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *