Er du i bås, eller er du deg selv?

Om å kommunisere
Her kan du lytte til teksten

Målrettet, visjonær eller bare sosial? Eller kanskje litt av alt? I forbindelse med min andre jobb, var jeg på en liten miniworkshop som handlet om kommunikasjon på en arbeidsplass hvor det er mange forskjellige mennesker. Vi skulle hake av på et skjema om hvordan vi var i forskjellige situasjoner, eller hvordan vi tenkte i forskjellige situasjoner. Til sist skulle vi summere opp alle hakene, arket hadde forskjellige farger, blått, rødt og grønt, og du var liksom mest den fargen som fikk flest haker. Jeg havnet på rødt, som var den sosiale, glad i mennesker og som likte å ta en kopp kaffe, småprate med en kollega og prokastrinere litt før selve jobbingen begynte. Noen var blå, de var målrettede og syntes ikke spesielt om kaffepraten, og så var det den tredje grønne gruppa som var visjonære, som hadde mange tanker om fremtiden og som virkelig ønsket at alle skulle bli med på deres idéer. Det hele gikk ut på at vi skulle lære å kommunisere bedre sammen, hvordan skulle blå kommunisere med rød og grønn, og visa versa. Spennende og skremmende på en gang. Spennende fordi vi plutselig så hverandre med nye øyne, og skremmende fordi vi også plutselig ble satt i båser.

Skepsis

Som gestaltterapeut er jeg ikke så glad i å sette folk i båser. Jeg merker at jeg blir skeptisk til slike opplegg, men jeg ser at det kanskje kan være nyttig og at meningen og intensjonen bak slike øvelser er god. Det hele bunner jo ut i at bedriften ønsker å få folk til å samarbeide og forstå hverandre. Vi kom jo også frem til at vi ikke bare var grønn, rød eller blå, men at hver og en av oss var en god blanding, men hadde mest av enten rød, grønn eller blå.

Å kommunisere med hele oss

I psykoterapi er vi også opptatt av kommunikasjon, vi er opptatt av kommunikasjonen mellom terapeuten og klienten, men også hvordan en gruppe fungerer sammen og kommunikasjonen i gruppa. Men vi er ikke bare i hodet, vi er opptatt av kroppslige uttrykk, hvordan kommuniserer vi med hele oss? Når vi jobber i en gruppe eller et team, så kan vi etterhvert som vi blir kjent med hverandre se og skjønne hvem som er visjonære, sosiale og målrettede. Vi trenger ikke å plassere oss selv i båser for det. Vi har så lett for å være i hodet, at vi er tankene våres, og at hjerte, følelser og kropp forsvinner. Kroppen er vi liksom bare nødt for å ha med oss, satt på spissen. Men legger vi merke til det, så uttrykker vi uendelig mye med kroppen vår. Vi er kropp og tanke. Da er vi et hele.

Vi er kroppen vår også, ikke bare tankene. En og hver av oss er unik og vi kan være med å gjøre hverandre gode.
Bildet er tatt av Jill Wellington fra Pixabay

Savner det kroppslige uttrykket

Når jeg som Gestaltterapeut er med på slike øvelser som jeg har beskrevet over, blir jeg nysgjerrig på om disse øvelsene virkelig kan føre til at samarbeidet og kommunikasjonen i teamet vil bli bedre. Jeg uttrykker en skepsis fordi jeg savner den kroppslige utforskende delen som gestaltterapi har så mye av, jeg savner nettopp fokuset på hvem jeg blir sammen med blå, grønn og de andre rød og hvem de blir sammen med meg. Jeg savner fenomenologien, feltteorien, utforskningen av kontaktformene og det å virkelig gå i dybden på hvem hvert enkelt menneske blir sammen med alle de andre. Fordi jeg kan ikke oppleve blå, grønn og de andre rød, jeg kan bare oppleve meg sammen med dem. Og de opplever jo seg sammen med meg. Hva skjer når vi er sammen og hvordan oppfører vi oss sammen? Hvordan påvirker vi hverandre?

I en gruppe er det felt med forskjellige kontaktformer

Gruppedynamikk er utrolig spennende, og i en gruppe handler det om hver enkelt person og hvordan den personen opplever de andre i gruppa. Da kommer kontaktformene inn, er det mye burde, må og skulle gjort i gruppa? Altså blir gruppa styrt av introjekter, eller er det mye proijsering, altså at folk skylder på hverandre, og ikke eier tankene og følelsene sine selv, er det mye tilbaketrekking, retrofleksjon, eller flyter folk sammen og har det kjempekoselig, så koselig at ingen ting blir gjort? Eller er det flere i gruppa som deflekterer, altså ser ut av vindu, sitter i egne tanker og ikke er helt med? Eller er det flere som driver med selvoverveielse, altså diskuterer og snakker med seg selv i stedet for de andre? Hvilke kontaktformer er vi styrt av? Hvilke kontaktformer oppstår når vi er sammen? Alle disse forskjellige måtene å kontakte på har vi alle, samme om vi er grønn, rød eller blå. Og blir vi kjent med dem, da beveger vi oss i dybden, på dypet av oss selv, og da er det ekstra spennende å kommunisere.

Denne videoen er kjempefin fordi den forteller at vi er gull verd alle sammen uansett farge vi tilhører.

Forfatter av innlegget:

Eli Brager

Hei, det er jeg som har skrevet dette innlegget, og jeg er Gestaltterapeut og liker å hjelpe mennesker som trenger å snakke med en terapeut om sine utfordringer. Du som har lest dette og som tenker at du kanskje kunne trenge å snakke med noen, er hjertelig velkommen til å ta kontakt. Da kan du kontakte meg på skjemaet under.For å finne ut litt mer om hva Gestaltterapi er, kan du lese mer her og se filmene. Du kan også gå inn på Norsk Gestaltterapeutisk forening.

Del gjerne artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *